Home
Når bankene merker konkurransen fra andre låntilbydere på markedet kommer de til stadighet opp med nye termer for å markedsføre produktene sine. «Fleksibelt lån» er det nye. Hvis du har fulgt med på TV eller i avisene de siste ukene, så har du helt sikkert fått med deg at bankene nå jobber for å gi deg som forbruker «større frihet til å betale akkurat det du ønsker til enhver tid». Men hva innebærer egentlig dette?
Det som selges inn som et «fleksibelt lån» er egentlig et forbrukslån med fleksible nedbetalingsbetingelser hvor du selv som forbruker er med på å styre hvor mye penger du ønsker å betale ned. Med et slikt lån kan du altså selv velge hvor mye penger du har lyst til å nedbetale fra måned til måned. Det finnes med andre ord ingen fast ramme i den nedbetalingsplanen du har med banken, noe som skiller seg sterkt fra forbruksgjeld gjennom forbrukslån eller kredittkort.
https://youtu.be/Ya7dZTwRBOM
Hva tjener du på et fleksibelt lån?
Hovedgrunnen til å ta opp et slikt lån er at du kan endre nedbetalingsbeløpet synkront med din disponible inntekt. Hvis du får utbetalt litt lite penger en måned eller det finnes andre (plutselige) kostnader du er nødt til å bruke en stor del av lønnen din på, så kan du enkelt og greit utsette mye av nedbetalingen til neste måned.
Et fleksibelt lån passer med andre ord perfekt til deg som jobber på provisjon. Desto større usikkerhet det er knyttet til dine månedlige utbetalinger, desto mer økonomisk gunstig er det å selv kunne regulere nedbetaling av gjeld i så stor grad som overhodet mulig. En selger som tjener 15,000 norske kroner den ene måneden kan tre-doble lønnen sin den neste – og dermed være mer parat til å betale ned større deler av forbrukslånet.
Men du forstår kanskje også at endrede lånebetingelser basert på dine ønsker også krever en hel del kommunikasjon mellom deg og banken. Nedbetalingen fungerer ikke slik at du konstant underbetaler gjeldens «naturlige månedlige beløp» de månedene det passer deg best, men at toveiskommunikasjonen med banken alltid er til stede slik at dere forstår hverandre. Bankene har veldig forskjellige betingelser når det kommer til fleksible lån, så det er vanskelig å konkludere generelt med hvilken betalingsplan du blir nødt til å forholde deg til før du søker om lån.
Hva tjener banken på et fleksibelt lån?
Hva er det egentlig banken tjener på at du kan «fryse» lånet ditt og kun betale renter og avgifter en måned? Man skulle i utgangspunktet tro at det var en uhyre dårlig deal for bankene. Tja.
Fra et rent økonomisk perspektiv kan man se på det fra to forskjellige vinkler. Mindre innbetalte penger i form av større utlån (=dårligere midlertidig likviditet) eller «forstørrede» lån som følge av en høy effektiv rente på forbrukslån. Bankene vil alltid, som alle oss andre, ønske å ha mest mulig penger på konto til enhver tid. På den måten kan de være i kontroll over egen pengebeholdning og investere pengene akkurat der de vil. Når de gir ut lån, så investerer de i en kunde og bruker rentekostnadene som sin sikre avkastningsfaktor. Men lånet blir også større jo lengre du sitter på det. Du har kanskje hørt at økonomer alltid råder privatpersoner til å bli kvitt sin dyreste gjeld først når de har betalingsproblemer? Grunnen til det er simpel: dyr lån blir bare dyrere og dyrere såfremt du ikke betaler det ned. Har man et lån over en lengre periode som forbruker uten å betale noe ned på det, så vil bankene månedlig trekke den samme rentesummen – noe som etter hvert kan bli en ganske betydelig sum når det er snakk om fleksible forbrukslån.
Den siste faktoren som har gjort fleksible lån mer «i vinden» enn hva de har vært tidligere er den knivskarpe konkurransen blant bankene om å tiltrekke seg kunder som ønsker lån til hverdagslige ting. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så har slike lån veldig ofte rentebetingelser som gjør at bankene tjener mer på disse kundene enn de gjør på kunder som søker lån til å finansiere bil, hus eller hytte. Nå som kundene har så mange banker å velge mellom når de skal søke beste forbrukslån, så er det ikke veldig merkelig at fleksibilitet er en faktor som står høyt hos mange.
Hvem kan få et fleksibelt lån?
De fleste forbruksbankene behandler disse søknadene helt på lik linje med søknader om forbrukslån. Og der finnes det naturlig nok variasjon mellom hver enkelt banks krav, men det at man skal være 18 år, være uten (nåværende) betalingsanmerkninger og ha en minste inntekt på over 100,000 norske kroner årlig er noen av faktorene som går igjen på mange av låneinstitusjonenes nettsider. En annen hovedregel som virker verdt å merke seg er at man kan tillate seg å være mer fleksibel desto større lånet er og jo lengre nedbetalingsperiode du har valgt å forholde deg til i utgangspunktet. Men som tidligere nevnt viser bankene stor variasjon i forhold til hvordan de definerer ordet «fleksibilitet» når vi snakker om lån.
Det eneste som gjelder er å kikke litt rundt etter alternativer som passer dine behov best. Du skal også være obs på at ikke alle banker eller nettsider er særlig flinke til å skille mellom et forbrukslån og et fleksibelt lån da betingelsene ofte går litt inn i hverandre.
